Tilbake etter nok ei spennende samling. Dagene på samlinga går utrolig fort, noe som vel må sies å være  et tegn på at man trives, og at forelesninger og arbeidsoppgaver er spennende og interessente.

Da jeg startet på første samlinga var det med blandede følelser. Det føltes utrolig skummelt å være i en studiesituasjon etter så mange år i jobb.

Det ble ikke noe mindre skummelt da jeg forstod at IKT-biten i dette studiet var så stor. Hvordan i all verden skulle jeg klare å henge med? Må bare innrømme at det har vekslet mellom motløshet og oppturer. Heldigvis har det bare gått oppover, og akkurat nu kjennes det veldig godt å være kommet så langt.

Gjennomgangen av de forskjellige programvarene går litt fort for meg i "støytene", men når jeg nu får litt tid og ro på meg hjemme så ordner det seg.

Blir kjempestolt når jeg når nye milepæler, da blir hele familien tilkalt for å se hva "mor" har fått til. Dette er kjempegøy!!!

I dag har jeg redigert ferdig filmen vi begynte på, tenk at det klarte jeg uten hjelp.

                                                                          

Vinter

I dag ser verden ganske så grå ut. Det er blitt ordenlig vinter i løpet av natta. Snøen laver ned, fjellene er borte, og det er ikke fritt for at man  lurer på om flyene kommer seg ned.

  Når man bor på ei øy, så er man jo avhengig av været for å komme seg bort, og da er det igrunnen greit at været er noenlunde bra.Det er  tid for ei ny samling i Bodø,  med ny lærdom og inspirasjon. Tredje og siste samling før jul, jammen har tia gått fort. Har lært mye og blitt bevisstgjort på mye av det man kan fra før, men det "nyeste" for meg er nok at jeg er blitt blogger, og faktisk har lært meg litt bildebehandling. Det er jeg veldig fornøyd med.:)

Lærerens direkte vurdering gir best effekt

Nok en gang fra bladet Utdanning. Her anbefales det at man unngår å legge opp til for tidkrevende og detaljerte krav til dokumentasjon og rapportering av vurderingsresultatene. Dette sier forskere fra Universitetet i Oslo, fra EKVA/ILS (Enhet for kvantitative utdanningsanalyser/ Istitutt for ledelse og skoleutvikling) og PFI (Pedagogisk forskningsinstitutt) i en rapport.
De mener det bør stilles færre krav til skriftlig dokumentasjon. De sier videre at i arbeidet med  å finne fram til en god vurderingspraksis har man lett for å glemme at praksis i klasserommet må ha hovedfokus.  
Rapporten sier at det ligger mye godt vurderingsarbeid i den gode dialogen mellom lærer og elev om hvordan eleven kan bli bedre i faget, og også i dialogen i klasserommet mellom elever om hvordan de kan bli bedre.
Rapporten viser at det ikke finnes en felles vurderingskultur i norsk skole. Undersøkelse viser at flertallet av lærere ønsker seg nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i sentrale fag. Flere lærere som ble intervjuet svarte at læreplanmålene er svært utfordrende, og at det er vanskelig å utvikle kjennetegn for måloppnåelse.

Nerheim Hopfenbeck mener at det er en fare for at den gode undervisning og det læreren gjør i klasserommet kan bli skadelidende dersom man fokuserer for mye på skriftlig dokumentasjon.
Dette mener også professsor John Hattie fta New Zealand. Han har sammen med forskerkollegaer gjennomgått 800 forskningsrapporter om temaet. De konkluderer med at det som best fremmer elevenes læring er det som skjer i klasserommet når læreren gir direkte tilbakemelding til elevene.
Noe å tenke på i ei tid da det stilles krav til skriftlig dokumentasjon i enhver situasjon. Kravene om skriftliggjøring av alt mulig er enormt tidkrevende, og tar mye av den tiden lærerene  skulle brukt på å lage gode differensierte undervisningsopplegg.

Blogg best til undervisning

Ettersom jeg var ganske så på etterskudd med blogging til forrige samling, så er det bare å blogge i vei.                                                                                            

I Utdanningsbladet fant jeg en artikkel som sier at bloggene gir elevene mer valgfrihet og kontroll enn læringsportalene.

Jon  Hoem ( forsker som nylig har forsvart sin doktoravhandling "Personal Publishing Environments") mener at læringsportalene i liten grad er tilpasset de ulike studienes behov.

 Dette fordi systemene brukes til alle fag uten hensyn til ulike behov, og at læringsportalene er laget ut fra tankegangen om at de skal passe alle.

Han har forsket på bloggen som læringsmetode.

Han mener at åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen. Videre sier han at ved å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster.

Han mener at lærerutdanninga må vie digital kompetanse mer oppmerksomhet. Lærerstudenter som selv bare møter et begrenset utvalg av læringsverktøy vil heller ikke ta i bruk differensierte verktøy og metoder når de kommer ut i skole og selv skal undervise.

Ut fra Jon Hoems syn så er vel vi på rett vei med blogginga vår.

Høst

Ja så begynner man å nærme seg slutten på i ei arbeidsøkt igjen. Siden jeg kom fra Bodø sist, har været gått fra høst til vinter, og nå til høst igjen. Det er jo i grunnen greit at vinteren ikke kommer så altfor tidlig heller, selv om en vinterlig høstdag kan være ganske vakker.

Har omsider tatt mot til meg og prøvd meg på PhotoFiltre. Det er jo noe med det å ha tid og ro til litt eksperimentering.

        

Prøver meg nå på litt dokumentasjon på skiftingene som har vært i været nå i høst.

Ser jo flere og flere muligheter ved bruk av PC-en i undervisningen.

                            

Facebook mot mobbing

Kom over en artikkel i bladet Utdanning hvor skoleinspektionens Barn- och elevombud (BEO) i Sverige bruker Facebook for å få bukt med overgrep og krenkelser mot elever.
BEO har iverksatt satsingen  "0K skola - for en skola med 0 krenkingar", på Facebook, og de ber elever, lærere og foreldre om hjelp og tips for å stoppe krenkelser/mobbing.
BEO oppfordrer landets skoler til å legge ut egne planer mot mobbing på egen nettside, og så bli venn med BEO på Facebook for å bli med i "0K skola ". På BEOs nettsider finner skolene materiale som kan brukes i det daglige arbeidet mot mobbing, og skolene oppfordres til å gi råd og inspirere hverandre i arbeidet mot mobbing.
Kunne dette være noe for den norske skolen? 

Grunnleggende IKT-kompetanse

IKT er kommet for å bli. Det er noe vi bare må avfinne oss med, uansett datavegring eller ikke.
Vi som pedagoger har et stort ansvar for at elevene lærer grunnleggende bruk av PC. De fleste elevene har god kjennskap til bruk av data, men sjekker vi nærmere tror jeg vi blir overrasket over hvor mange (iallefall av de yngste elevene) som faktisk ikke behersker en del grunnleggende ferdigheter.
Hver skole bør ha en IKT-plan som tar for seg hvilke grunnleggende ferdigheter elevene skal kunne etter hvert trinn. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er for generelle, og kan være vanskelig å arbeide etter for lærere som selv ikke har mye dataerfaring.
Ved vår skole har skolens IKT- ansvarlig utarbeidet egen IKT- plan for de forskjellige trinn. Det gjør det lettere med ei systematisk opplæring på data.
Etterhvert som elevene har lært å logge seg inn på skolens terminalservere med eget brukernavn og passord, kan de få arbeide i eget tempo med oppgaver knyttet opp mot læringsmålene. Her er det viktig at læreren har forberedt seg godt,og laget ei liste(oppskrift) over oppgavene som elevene skal arbeide etter. Alt arbeidet elevene gjør, lagres på elevens område i forkjellige mapper avh. av arbeidsoppgaven. Det er utrolig hvor raskt elevene behersker slike grunnleggende ferdigheter og er i stand til å arbeide selvstendig på
PC-en. 

Det er nå gått noen dager siden jeg kom hjem fra tre spennende samlingsdager på Norsk 2. Det var mye nyttig å lære, ikke minst begynner jeg å se konturene av Bloggens muligheter.
Man kan jo blogge om alt, og så alle gode tips og idèer til nettsteder man får, og ellers ting man kan gjøre i forhold til IKT.
Mitt forhold til bruk av data i undervisningen har stort sett vært datatimer på skolens datarom èn gang i uka hvor vi har arbeidet med kravene i K06(1.-4.trinn). Det er likevel mye man kan gjøre selv om man arbeider med formelle krav, det er igrunnen bare fantasien som setter en stopper.(Har skjønt dette enda mer etter siste samling).
 Vi har brukt nettadressene i matematikkverket Multi ganske mye.I disse timene har jeg virkelig sett mulighetene til differensiert undervisning. De raskeste og flinkeste elevene har bedt om å få arbeide med oppgaver på høyere trinn, og det har vært inspirerende å se hvor engasjerte elevene blir når de får arbeide på andre måter. Også svakere elever blir inspirert på en helt annen måte.
Hittil har jeg latt elevene skrive referat fra "lesekvartbøkene" for hånd, men tenker nå at dette vil jeg heretter la dem gjøre på PC-en. Det vil gi dem en mulighet til å illustrere med bilder fra boka, noe som vil gjøre arbeidet ekstra motiverende.
 Å samle alle referatene i et klassebibliotek vil kanskje bidra til nyskjerrighet på hverandres valg av bøker, noe som igjen fører til økt leselyst.
Et lite hjertesukk til slutt.
Vil ikke være negativ, men faktum er at man i de fleste klasserom bare har to til tre PC-er som skal fordeles på en hel klasse.
Utfordringene blir da å få til en effektiv og funksjonell bruk av PC-en i den daglige undervisningen med stor klasse, to til tre PC-er, og bare er èn lærer.
Er det noen som har noen gode tips?

Lærer bedre med blyant enn tastatur

Ja så var det bare èn dag igjen til neste samling, og dette er min første blogg. Det tok sin tid å komme i studentmodus igjen. Har vært ganske stresset på å finne noe nyttig å blogge om, men det tar tid å sitte og surfe på nettet, og samtidig finne noe som ingen av de andre har blogget om. I torsdagens VG kom jeg imidlertid over en artikkel som jeg syntes var interessant og aktuell i forhold til bruk av IKT i begynneropplæringa. 

Overskrifta het: Lærer bedre med blyant enn tastatur.

Førsteamanuensis ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, Anne Mangen har sammen med nevrofysiolog Jean-Luc Velay fra Universitetet i Marseille skrevet en artikkel som er publisert i den vitenskapelige antologien Advances in Haptics.

Dette er noe av det som stod i artikkelen: Evnen til å forme bokstaver ved å tegne de strekene og buene de består av uten å ha de ferdig på et tastatur, kan vise seg å være viktig for læreprosessen. Forskningsgruppa til Velay utførte et eksperiment som viser at det er andre områder i hjernen som aktiviseres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på tastatur. Bevegelsen man utfører når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sansemotorikk. Dette er ifølge Mangen til hjelp når vi skal gjenkjenne bokstavene visuelt, altså når vi leser. Det tyder på en sammenheng mellom lesing og skriving, og det tyder på at sansemotorikken kan være en støtte i lesingen, ifølge Univers. Hun mener det kan være en viktig lærdom i en generell debatt om digitale læremidler og i en diskusjon om hvorvidt vi trenger å skrive ting for hånd mer i framtiden.

Endelig

Hei alle på norsk2!
Ja, endelig, etter mye strev og massevis av tålmodighet fra Thomas sin side kom æ endelig inn.
Det er ikke bare bare for ei som ikkje har meir dataerfaring enn ka æ har hatt behov for i det daglige.
Ser på dette som ei stor utfordring, men æ skal klare det.